Kognisjon og web : Eksempelsamling

Stikkord: kognisjon, nedsatt kognitiv funksjonsevne, retningslinjer

Hva er forståelig, og hvordan utforme webinnhold som fungerer for flest mulig? I denne artikkelen er det pekere til mer informasjon, men også noen kommentarer til de anbefalingene som gis i forhold til å ta spesielt hensyn til mennesker som har kognitive utfordringer.

Dette er ikke en artikkel som tar mål av seg til å si alt om kognisjon og web. En slik artikkel har jeg ikke kompetanse til å skrive! Likevel er temaet så viktig at det hører hjemme i eksempelsamlingen. Kom gjerne med synspunkter, lenker til nyttig informasjon og så videre.

Don’t make me think

Steve Krug har satt opp tre brukbarhets-lover i boka Don’t make me think. Jeg synes Krugs tre brukbarhetslover fungerer som et godt utgangspunkt for hva vi bør strebe etter:

“Don’t make me think.”
“It doesn’t matter how many times I have to click, as long as each click is a mindless, unambiguous choice.”
“Get rid of half the words on each page, then get rid of half of what is left.”

Hva er nedsatt kognitiv funksjonsevne?

Kognisjon handler om hva vi oppfatter og hvordan vi tenker. For web og annen teknologi brukes begrepet «Nedsatt kongnitiv funksjonsevne» ofte for å betegne spesielle utfordringer med å skjønne eller produsere innhold.

Kognitiv, det som har med erkjennelse , oppfatning og tenkning å gjøre. I filosofi og psykologi opptrer ofte uttrykket ‘kognitiv’ som motsetning til det følelsesmessige eller intuitive.

I noe smalere forstand kan uttrykket også betegne det som har med kunnskap å gjøre.
Store norske leksikon

Nedsatt kognitiv funksjonsevne brukes om veldig ulike forutsetninger. Kliniske diagnoser kan være viktige i forhold til behandling, men for web gir det mer mening å jobbe med praktiske/funksjonelle forutsetninger. Dette kan inkludere utfordringer med: lesing, problemløsning, matematikk, konsentrasjon, hukommelse og så videre. Det er ikke mulig å lage innhold som kan brukes av alle med kognitive utfordringer. Likevel kan vi ta høyde for mange forutsetninger og behov, og gjør vi det vil det sannsynligvis være bra for alle!

Designing for people with cognitive disabilities is much more of an art than a science.

Sitatet over er hentet fra en introduksjon til web og nedsatt kognisjon laget av WebAIM: WebAim: Cognitive Introduction

WCAG

Forståelig er et av prinsippene i Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG) 2.0. Det er tre retningslinjer knyttet til dette prinsippet: Lesbarhet, Forutsigbarhet og Inndatahjelp. Disse retningslinjene med tilhørende suksesskriterier er ikke tilstrekkelig for å sikre kognitiv tilgjengelighet.

Cognitive and Learning Disabilities Accessibility Task Force er et initiativ for å få med kognitive retningslinjer i WCAG. På CSUN 2017 presenterte gruppa forslag til nye suksesskriterier:
Building WCAG 2.1 Success Criteria for People with Cognitive Disabilities. Jeg synes forslagene ser spennende og utfordrende ut.

Utformingsveileder for kognitiv tilgjengelighet av elektroniske tjenester og innhold

I januar 2010 lanserte Deltasenteret Utformingsveileder for kognitiv tilgjengelighet av elektroniske tjenester og innhold. Tittelen er ganske tung, og det viser vel at det er vrient å være både presis og enkel. I veilederen står det:

Veilederen er ment å være et levende dokument som kan utvikles, revideres og påbygges etter hvert. Spesielt gjelder dette de praktiske rådene for utviklere.

Så vidt jeg vet har imidlertid ikke veilederen blitt oppdatert etter 2010.

Råd fra Difi

På Difi sine sider om universell utforming og kognisjon finnes det en tabell med forutsetninger, løsninger og enkle tester. Jeg er usikker på hvem som har laget tabellen, men den oppsummerer ganske bra hvilke råd som vanligvis gis i forhold til kognisjon.

Punktene nedenfor demonstrerer at det er vanskelig å si noe som er helt spesielt om kognisjon og web. Jeg skal komme med noen få personlige kommentarer til forutsetningene, løsningene og testene fra Difi sin tabell.

Brukeren har behov for å selv kunne velge hvordan han får informasjonen presentert.

Løsning: Tilby en kombinasjon av tekst, bilde, illustrasjon, film og lyd.
Test: Vurder om tekst er den beste måten å presentere informasjonen din på, og om informasjonen som er best egnet som tekst også kan presenteres på annen måte. |

Redundans, som i denne sammenheng betyr å tilby informasjon på mange måter, er et godt uu-prinsipp i teorien. I praksis har de fleste alt for få ressurser til å illustrere tekst på en måte som gjør teksten mer forståelig. Difi gjør det ikke selv engang (f. eks. i artikkelen som foreslår dette). Jeg har prøvd å ta noen tilfeldige nettside-artikler og forsøkt å tenke meg hvordan teksten kan forenkles med bilder. Det er vanskelig, og jeg klarte det ikke. Dette kan muligens la seg gjøre for enkelte sider, men i praksis – ikke realistisk for alt innhold!

Et forsøk på å forenkle tekst og illustrere med bilder er Klar tale

Brukeren må kunne endre utseendet på tekst og bakgrunn

Løsning: Separer innhold fra design, bruk for eksempel stilark (CSS).
Test: Forsøk å slå av stilarket (CSS) i nettleseren. Er det mulig å forstå innholdet og bruke funksjonaliteten? |

De fleste seriøse nettsteder bruker CSS. Hva som skjer hvis stilark fjernes varierer, men hvor mange har stilark slått av? Enda færre bruker vel sine egne stilark, selv om det er teoretisk mulig. For all del: godt uu-prinsipp, men det å fjerne stilark har kanskje ikke veldig stor praktisk betydning for mennesker med nedsatt kognitiv funksjonsevne? Eller tar jeg rett og slett feil her?

Brukeren har behov for at nettstedet er logisk og konsekvent å bruke (1)

Løsning: Sørg for at navigasjon og lenker ser like ut, er plassert og fungerer på samme måte på hele nettstedet
Test: Spør en kollega som ikke kjenner nettstedet om å ta stikkprøver for å sjekke om lenker og navigasjon er utformet og plassert på en konsekvent måte. |

Godt prinsipp som bør være helt selvsagt praksis i proff web-design. Konsistens er imidlertid enda viktigere for mennesker med nedsatt kognitiv funksjonsevne. Spør gjerne kollegaer, men helst noen som ikke alt har kunnskap om nettstedet og det aktuelle innholdet. Skikkelig brukertesting er heller ikke så dumt!

Brukeren har behov for at nettstedet er logisk og konsekvent å bruke (2)

Løsning: Bruk samme tekster og grunnoppsett på alle skjema
Test: Hvis du har flere skjema på ditt nettsted, sjekk at skjemafelt med samme formål heter det samme, at knapper for innsending ser like ut og er plassert likt, samt at rekkefølgen på skjemafelt og knapper er mest mulig lik. |

Dette er et reelt problem! Mange nettsteder har ganske ulik utforming av skjemaer, ofte laget av forskjellige utviklere. Selvsagt er dette aller viktigst hvis den samme brukeren skal fylle ut mange skjemaer på det samme nettstedet: det er jo ikke alltid så lett å si hvilket skjema som fungerer best.

Jeg skulle ønske at utviklere var mindre kreative i forhold til utforming av skjemaer, faktisk. Bruk standard HTML hvis du ikke har veldig gode grunner til å utvikle egne kontroller og skjemafelt! Da hadde mange problemer vært løst for mange brukere: hjelpemidler for synshemmede, tastaturbrukere, talegjenkjenning, … Det å stile lenker til knapper, eller knapper til lenker burde for eksempel være unødvendig. En liten detalj, som kan gjøre ting mye mer klønete for de som bruker hjelpeteknologi, er at ulike kontroller brukes i hytt og gevær. Avbryt er kanskje en lenke i et skjema. I et annet skjema er Avbryt en knapp. Avbryt kan imidlertid se helt identisk ut. Konsekvent bruk av kontroll-type er både profft og viktig, men alt for mange gir blaffen i det.

Brukeren har problemer å forstå kompleks informasjon

Løsning: La brukeren se feilbeskrivelser samtidig som det er mulig å korrigere feilen.
Test: Gjør bevisste feil i et skjema og forsøk innsending. Kan du lese feilbeskrivelsene samtidig som kan korrigere feilen? |

Skal du ta ordentlig høyde for skjemaer og hvor forståelige de er: da er det kun brukertesting som duger! Helt enkle skjemaer kan vi muligens gå ut i fra at de som bruker det forstår: søkefelt, brukernavn og passord, … Men, litt mer omfattende greier bør testes, og ikke minst bør du da sørge for å få med mennesker som har kognitive utfordringer. Min erfaring er at feilmeldinger ofte står i forbindelse med feltet som er feil. Dette er imidlertid ikke alltid så enkelt for synshemmede. Oppsummer derfor gjerne feilene rett før skjemaet og ha i tillegg en tydelig visuell markering av det som er feil.

Brukeren har problemer med å forstå kompleks informasjon

Løsning: Skriv enkelt og forståelig. Del opp lange tekster.
Test: Be en person som ikke jobber med det aktuelle temaet om å lese instruksjonen og se om hun forstår. |

Enig. Men spør du en kollega som er like smart som deg, og med samme kompetanse vet dere vel ikke så mye mer om hvordan informasjonen fungerer for «alle»? Det å få noen til å se over noe du har skrevet er alltid en fordel, selvsagt, men kanskje ikke nok hvis du lurer på om noe er forståelig for mennesker med nedsatt kognitiv funksjonsevne?

Brukeren behøver lang tid for hver oppgave (1)

Løsning: La brukeren selv bestemme tidsgrenser
Test: Fyll inn i et skjema. Ta en lang pause midt i utfyllingen. Får du mulighet til å gjenoppta det du holdt på med, eller forsvinner all data? |

Dette rådet har jeg lest mange steder på web. Men, det det kan være lettere sagt enn gjort. Testen som foreslås er OK. Imidlertid kan ikke brukere selv bestemme tidsgrenser i løsninger som krever sikkerhet. Funksjonshemmede har de samme kravene til sikkerhet som alle andre. Står det sensitiv informasjon på skjermen og brukeren går et annet sted er det for eksempel fryktelig dumt hvis det tar veldig lang tid før informasjonen «tas bort». En alternativ løsning er å sjekke om det er noe aktivitet (tastetrykk, musklikk, …). Der det er mulig er det også en stor fordel om brukeren logges ut og at data lagres, slik at han kan fortsette med utfyllingen når han logger inn igjen. Tidsgrensene må likevel ikke være håpløst korte, bare så det er sagt! Gjør brukertesting for å finne gode tidsfrister for utlogging / fjerning av data.

Brukeren behøver lang tid for hver oppgave (2)

Løsning: Begrens mengden informasjon brukeren må oppgi (ikke lovkrav, kun anbefalt).
Test: Trenger du all den informasjonen du krever av brukeren?

Et godt prinsipp, både for deg som skal samle inn data og for de som skal fylle inn data!

Kognisjon og web