Klart språk

Det er liten vits i å skrive, hvis det du skriver ikke blir forstått.

Det tredje prinsippet i WCAG er «Forståelig». Retningslinjene og suksesskriteriene som tilhører dette prinsippet er til dels mangelfulle, og til dels vanskelige å teste. Men, intensjonen er god: Innhold skal være forståelig for de som skal bruke det.

Retningslinje 3.1 sier:

Gjør innholdet leselig og forståelig.

Noen av suksesskriteriene er det lett å teste, for eksempel SK 3.1.1 (språk på siden) og SK 3.1.2 (språk på deler av innhold). Det er bare disse to suksesskriteriene som er lovpålagte i Norge.

På nivå AAA finner vi følgende suksesskriterier:

Selv om suksesskriteriene på nivå AAA ikke er lovpålagt er det heller ikke forbudt å oppfylle disse kravene. Strengt talt dreier det meste seg om god skriveskikk, for eksempel skal du skrive hva forkortelser betyr første gang de brukes.

Leseferdighet

>SK 3.1.5: Leseferdighet:

Når en tekst krever leseferdigheter på et nivå som er høyere enn det som forventes etter norsk ungdomsskole, etter at egennavn og titler er fjernet, finnes det supplerende innhold eller en versjon som ikke krever leseferdigheter på et nivå som er høyere enn det som forventes etter norsk ungdomsskole.

Kravet om leseferdighet kan være litt mer krevende. Det er vanskelig å teste, og det er et suksesskriterie det absolutt er mulig å problematisere mye rundt. Intensjonen er antakelig heller ikke selve leseferdigheten, men hvor forståelig innholdet er for mennesker med en gitt bakgrunn/kompetanse.

Den eneste måten å validere dette kravet på er brukertesting. Det kan være lurt for noe innhold, men i praksis er det vanskelig og dyrt å teste alt. Synsing med hensyn til forståelighet er bra, men det kan være nokså vanskelig å vurdere hva en ungdomsskoleelev skjønner eller ikke.

Lettlest-versjoner eller andre alternativer til innhold som er vanskelig å forstå kan være et alternativ. Skal det lettleste innholdet være likeverdig, kan du ikke da like godt bruke bare lettlest-versjonen? Det er vanskelig å finne gode eksempler på at lettlest-versjoner er fullgode, og fungerer som et godt alternativ til mer komplisert tekst. Det finnes imidlertid nettsteder som har spesielt fokus på lettlest innhold. Det mest kjente eksemplet i Norge er nettavisen Klar tale.

Målgruppe

Tenk «målgruppe når du utformer innhold. Lager du noe for tiåringer er det jo liten hjelp i å følge WCAG-kravet om lesbarhet (forståelig for de som har fullført ungdomsskolen). På samme måte kan innhold som er laget for en gruppe eksperter ha en annen form enn ting det er meningen at alle skal forstå.

Målgruppen for dette nettstedet, Eksempelsamlingen, er mennesker som jobber med web. Forklaringer og språk bærer preg av det. Noen vil garantert mene at forklaringene er mangelfulle, og eksperter finner innhold de synes er banalt. Alt innhold skal ikke være for alle, men det er utvilsomt fornuftig å strebe etter å skrive forståelig – for de du vil nå.